"Kaprersanger" av Erik Honoré

Jeg har et aldri så lite leseraptus for tiden og pløyer gjennom bøker som om det var fare for at de alle skulle forsvinne i morgen. Sist ut i rekken er Kaprersanger av Erik Honoré.

Første setning:

Da Lisa spaserer inn på Habib café denne torsdagsettermiddagen midt i november, er det ingenting oppsiktsvekkende ved hennes entré, hvis man ser bort fra det faktum at hun har vært død i fire måneder.

David Remer er tidligere musikkjournalist, nå informasjonskonsulent i legemiddelfirmaet Scandic Pharma og singel etter at samboeren forlot ham et par år tidligere. Livet rusler av gårde for David, inntil han en dag tilfeldigvis kommer over en dødsannonse. Lisa Seress, en kvinne David hadde et kortvarig forhold til noen måneder tidligere, er død. David oppdager at han knapt husker Lisa og, uvisst av hvilken grunn, begir seg ut på en jakt etter henne post mortem. Det fører til noen underlige møter, rare opplevelser og merkverdig oppførsel av vår mann David.

Dette er ei bok som ikke betyr noe. Når jeg la den fra meg, husket ikke hva den handlet om før jeg åpnet den igjen, så betydningsløs var historien for meg. Og likevel koste jeg meg under lesingen. Jeg innbiller meg at forfatteren har hatt det gøy når han skrev denne boka, det er en slags fortellerglede som smitter over på meg som leser og gjør at jeg hadde det moro under lesingen. Og det er jo verdt noe i seg selv.