Første setning:De andre guttene i klassen crawler omkring i bassenget og kjemper om ballen, mens jentene står inne på grunna og hutrer, bleke i huden.
Surrogater fra 2000 er Bjarte Breiteigs andre novellesamling, men mitt første møte med denne novelleforfatteren. Og det frister til gjentakelse.
Surrogater består av 7 relativt små noveller, som alle har det til felles at de er skrevet i en stille tone der noe svakt truende ligger og vibrerer under overflaten. Novellene er befolket av mennesker som på en eller annen måte er fanget i seg selv, som ikke helt når frem til omverdenen de ser ut på. Vi kommer så nært disse menneskene, så intimt, at det iblant er som om man kan kjenne sødmen fra pusten deres.
Selv har Breiteig sagt dette om novellesamlingen:
– Novellen er så ren, så konsentrert. Jeg er fascinert av det fragmenterte, brå begynnelser, brå slutter. Selv om novellen er selvstendig av natur, er den allikevel oftest en del av en samling, en helhet. Det var deilig å se sammenhengene i Surrogater vokse fram. Alle novellene handler på en eller annen måte om erstatninger, og mennesker som gjennomskuer sine egne surrogater.En forfatter jeg sannynligvis vil lese mer av en gang i fremtiden.
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar