Når jeg tidligere har vegret meg for å lese dikt, så skyldes møter med dikt som i denne samlingen av Aasne Linnestå.Dette er dikt som stryker meg mothårs - på alle de gale måtene. De oppleves pretensiøse, tilgjorte og drar meg tilbake til skoeltimenes kleime diktanalyser.
Me not like.
Jenterittet, en hær
av muskler stormer fremover med deg
så du glemmer tynne, hole ungers nærvær,
og verden er glimtvis ledig,
spandabel og i fritt svev
over familiens luftegård
I et holt stanser du,
holder en tidlig tale for snevet av skygge,
uvasket og verdig trår du til
med, små hellige løgner
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar