"Jeg elsker sol" av Päivi Laakso

Første setninger:

Jeg kunne vært sigøyner eller same. Jeg vil være nonne og dra til Afrika. Der kan jeg bo sammen med svarte innfødte i regnskogen, svømme året rundt og leke med aper.

Jeg hadde aldri hørt om hverken romanen eller forfatteren da jeg plukket opp Jeg elsker sol av Päivi Laakso på bibliotekets boksalg forrige uke, men jeg slo opp på et tilfeldig sted i boka, og det jeg leste gjorde at jeg bestemte meg for å plukke med meg denne. Avsnittet var dette:

Mormor drepte en kattunge. Hun gynget over den med gyngestolen sin. En uke før måtte Tauno knuse biter fra murovnen for å få katten løs. Den hadde festet hodet sitt i et hull mellom veggen og ovnen.

Jeg innbilte meg meg at jeg fikk med meg ei fornøyelig burlesk bok med svart humor fortalt i en naivistisk stil. Det siste var riktikgnok korrekt, men det svarte og det burlekse dukker kun opp i små glimt.

Romanen handler om Päivi, ei jente som vokser opp i Finland sammen med mor, far, to brødre og en mengde mer eller mindre forfyllede slektninger og venner. Fortellingen - om man kan kalle den det - er fortalte gjennom en rekke små fragmenter og historier, hvor noen er litt morsomme og mange er ganske kjedelige.

Det er ganske avslørende at jeg klarte å bruke flere dager på denne boka. Den er nemlig ikke mer enn 157 sider lang, hvorav mange blankesider og hvite felt. I tillegg er det brukt en ganske stor sans serif-font. Ikke den helt store leseropplevelsen med andre ord. Dessverre plukket jeg også med meg oppfølgeren ... Men den skal få vente til jeg er i beit for lesestoff.