"Dagen som ikke finnea" av Gerd Kvanvig

Første setninger:

Grepet hans om håndleddet mitt er definitivt.
Øynene hans er uten blikk.

Dagen som ikke finnes av Gerd Kvanvig ble plukket med fra biblioteksalget av en så triviell årsak som at handlingen er lagt til nærområdet mitt, Jessheim. Først etter jeg kom hjem, oppdaget jeg en annen interessant detalj: handlingen utspiller seg sommeren 1975 - hetesommeren. Tilfeldighetene vil ha det til at dette er samme år, samme region, som deler av mitt eget uferdige prosjekt er lagt til. Men det er også det eneste de to historiene har til felles.

I 1975 er jeg-personen til Kvanvig ei tolv år gammel jente som opplever noe som vil endre livet hennes for alltid. Historien er fortalt gjennom tilbakeblikk, og hendingsforløpet er ikke kronologisk, men fungerer stort sett. Selv om dette skjebnesvangre som skjer denne sommeren er dramatisk nok, er det ikke her styrken i romanen ligger. Den befinner seg i skildringene av denne forsømte jenta som driver gatelangs på sykkel, i en slags virkelighetsflukt fra hjemmet og moren som ikke kan gi henne det hun trenger.

Dette var ei perle av ei lita bok, i alle fall første halvdel. Andre halvdel var god, men likevel ikke fullt så bra som begynnelsen. Den er vakker og poetisk, med en fin balanse mellom såre detaljer og en viss spenning ved bruk av frempek.