Slik skriver jeg

Jeg holder på med min tredje roman, og ideen til den fjerde gjærer i hodet mitt. Og nei, ingen av dem har vært utgitt, jeg holder fremdeles på med å lære meg dette håndverket. Men her er altså min prosess:

• Jeg får en idé. Den begynner som et lite snøfnugg og ruller så rundt i tankene mine til den har vokst seg så stor at den er en håndterlig snøball.
• Jeg skisser ut romanen. Hva er hovedtrekkene, hva skal skje og hvor? Hvem handler det om og hvorfor? Hvor begynner jeg, hvor slutter jeg? Hvilken tid skal jeg bruke, hvis øyne skal fortellingen sees fra?
  
• Jeg skriver en disposisjon. I den første romanen var det en eller to korte setninger til hvert kapitell. Til det nåværende prosjektet har jeg skrevet en 200 punkts liste, denne er så gjennomtenkt at jeg faktisk har skrevet hele fortellingen i denne disposisjonen.
• Jeg skriver for hånd. Det aller første utkastet skriver jeg for hånd. Dette er nytt for denne romanen. Jeg tar med meg penn og papir og disposisjon og setter meg ved stuebordet og skriver. Noen dager skriver jeg 400 ord, andre dager 1200, men jeg forsøker å skrive minst 500 ord hver dag. Eller... Målet er alltid å skrive hver dag, men hverdagen og livet legger stadig hindringer i veien slik at den daglige skrivingen som oftest ikke blir mer enn en vakker drøm.
• Jeg skriver inn på PC. Så fort jeg har skrevet ferdig dagens håndtekst, skriver jeg den inn på PC. Dermed får jeg også gjort en kjapp førsteredigering. Jeg skrev rett inn på PC før, men har oppdaget at denne prosessen fungerer bedre for meg.
• Jeg leser gjennom den ferdige teksten. Jeg marker tunge setninger, rare fraser, dårlig dialog, enda mer dårlig dialog, underlige karaktertrekk som ikke fungerer, mer dårlig dialog, hopp i logikken etc.
• Jeg legger teksten i en skuff og tar den frem nå og da for å pine meg selv. Dette siste punktet håper jeg å endre med dette prosjektet til: Jeg redigerer. De to første romanene hadde rett og slett ikke nok egenverdi til at det var verdt å forsøke å redigere dem inn til noe leslig. Og nei, det har ikke noe med at jeg er overdrevent selvkritisk, men at jeg har lært å se på tekstene med et distansert øye. (Og fy og fy som de to førstefødte babyene mine stinker!)

Det er min prosess. Den funker for meg (ja, bortsett fra det siste punktet da...), og det er den eneste som teller. Det hadde vært moro å høre litt om andres måte å skrive på også, så fortell gjerne om din prosess i kommentarfeltet.