"Alle" har vel lest boka nå, så en oppsummering av handlingen er kanskje ikke relevant, men i tilfelle det sitter noen sjeler og ennå venter i kø på bok fra biblioteket, her kommer et kort resyme:
Mikael Blomkvist er journalist og medeier i magasinet Millennium. Etter at han blir dømt for ærekrenkelse etter en artikkel om en av Sveriges store finansfyrster, Wennerstrøm, får Blomkvist et tilbud fra en aldrende bedriftseier, Henrik Vanger. Vanger vil at Blomkvist skal skrive biografien hans, men dette er et skalkeskjul for det egentlige oppdraget: å finne ut hva som skjedde med Harrier Vanger, niesen som forsvant for 40 år siden da hun var bare 16 år. Når Blomkvist litt ut i oppdraget trenger hjelp med researchen, kommer han i kontakt med Lisbeth Salander, en fri fugl med en mørk fortid. Sammen avdekker de to hemmeligheten om Harrier Vangers forsvinning, men sannheten er mye mørkere enn noen av dem ville trodd.
En av grunnene til at jeg ikke har sansen for krimsjangeren, er at jeg ofte synes karakterene er flate. Det er som om krimforfatteren bruker all tid og energi på handling og spenning, og glemmer å gi personene i fortellingene kjøtt og blod. Ikke så med Larsson. Han gir oss engasjerende karakterer, ikke bare de to hovedpersonene, men også bipersonene i historien fremstår som troverdige og ekte mennesker.
Likevel ble det for min del brukt for mye plass til å fortelle om karakterene i starten. Jeg foretrekker å bli trukket inn i handlingen og historien, før jeg får lange foredrag om karakterene og deres livssituasjon. For en krim/spenningsroman tok det rett og slett for lang tid før spenningen virkelig kom igang, først rundt side 300 begynte jeg som leser å føle at noe virkelig sto på spill. I et halvt år gjør ikke Blomkvist stort annet enn å lese gjennom gamle politirapporter og obersvasjoner gjort av Henrik Vanger opp gjennom årene. Kanskje hadde denne delen blitt mer levende om forfatteren heller hadde latt Blomkvist snakke med familiemedlemmene, enn å la ham sitte og lese i gamle notater.
Når det så tok av, tok det også av litt for mye. Uten å avsløre for mye om slutten for de fire sjelene som kanskje ikke har lest boka, kan jeg si at årsaken til at Harriet Vanger forsvant for 40 år siden var way over the top. Ikke minst falt troverdigheten i fortellingen sammen når forfatteren ville ha oss til å tro på far-og-sønn forbindelsen i skyldspørsmålet.
Men når det er sagt: dette er en godt fortalt historie, lettlest på en måte som gjør det enkelt å forsvinne fra omverden når man har boka i fanget, og den er uten de store pinlighetene, i motsetning til de to andre bøkene jeg leste i ferien. Og kanskje bestiller jeg bok nummer to i serien, så har jeg noe å lese til jul.
4 kommentarer:
Takk!
Har nettopp gitt den opp, opplevde som deg at den brukte for lang tid på å komme igang. Så det var fint å få en rapport om hva jeg gikk glipp av.
Ju ar uelkøm!
Jeg har spoilet historien for deg inne på bloggen din.
Jeg likte denne boka godt, men er likevel litt overrasket over hypen. Jeg hadde forventet meg noe mer originalt tror jeg, men i bunn og grunn er det bare en godt skrevet alminnelig krim.
De to hovedpersonene er nok mye av grunnen til populariteten, og særlig Salander føles veldig helstøpt og mennesklig. Men boka er ikke veldig stramt redigert, og hadde vært enda litt bedre om man hadde kuttet litt her og der.
Enig med Flopsy. Litt innstramming hadde gjort seg.
Legg inn en kommentar